CHAPTER ONE: Starten og Stamnescupen

 

Chapter one heter serien som må deles i fire.

Mission accomplished. Da var første år fullført, forhåpentligvis gyver de utfor stupet og faller som noen majestetiske løvblad over på en ny. En av årsaken til dét er at Bossmo & Ytteren rett og slett må jekkes ned et par hakk. Eller tre. Og Namsoscupen skal vinnes. Igjen. Kanskje tar vi enda et skritt i Stamnescupen? Og ikke minst gå et par skritt lenger i Storsjöcupen? Der tapte vi mot elleve soddspann fra Trøndelag. Det går ikke.

Nuvel. Det har vært en sesong med oppturer og nedturer, men mest oppturer. Et annus mirabilis, for hva har vi å se tilbake på? Det har vært ganske gøy, i hvert fall sånn egentlig. Personlig synes jeg det er greit med pokaler. Det har blitt sju av de i år.

Det er en helsprø gjeng det her, ta ikke feil. Det er bare å se på dem, så skjønner du hva jeg mener. Ane for eksempel. Og Julie. To av de sykeste personene jeg vet om. Nå mener jeg ikke syk på den litt humoristiske måten. Jeg mener syk. Ikke én dag sammen med dem har gått uten at de har hatt vondt her eller der. Verdens to eldste fjortenåringer. Hadde de vært hester hadde de blitt avlivet allerede på tidligvinteren i fjor.

Nå skal jeg skrive noen ord om sesongen, men som dere ser er standarden allerede satt. Netthets rett og slett, eller trolling som noen kaller det. Jaja, saksøk meg!*  (* ikke saksøk meg)

Jeg tror vi så smått begynte rett før jul. Eller rett etter. Jeg har tidligere skrytt av at jeg har hukommelse som ei kråke, men her blir det vill gjetting. Vi startet iallfall med treninger i hallen. To lag ble smeltet om til ett. Lett nevrotiske salhusjenter braket sammen med bortskjemte byjenter. En oppskrift på suksess brukbar miks.

Første steg på veien var Stamnescupen. Det blir nok avsporinger om jeg ikke skal fortelle så mye om forberedelsene, så vi går in medias res: Vi ankom Sandnessjøen sent fredag ettermiddag. Det ene laget skulle spille litt over åtte, mens det andre nærmere midnatt. For min egen del, og til dels småjentelaget, ble det en stressende affære. Både småjente- og småguttelaget hadde fått rom på Stamnes, noe vår kjære elskede Sigbjørn ble litt sjalu over. Han hadde nok vært litt overivrig da han bestemte seg for å lese feil leste feil på rominndelingen, så istedet for å campe der de skulle (på ei skole et stykke unna) tok han småjentelagets rom ? som egentlig var småguttelagets rom. Småguttelaget gikk så opp på småjentelagets rom, som egentlig var småguttelagets rom, men ble flyttet. Frem og tilbake. Det hele kuliminerte da Garth Albertsens rolige far nærmest knuste inngangsdøra til resepsjonen. Da ble det plutselig et rom ledig. Sigbjørns jentelag måtte flytte ut, og fikk dét rommet. Småjentelaget fikk småguttelagets rom i andre etasje, med veranda og hele pakka, mens småguttene havnet på det lille rommet i første. Det skulle også bare mangle.

Det var en lang digresjon, så la oss gå over til kampaction. For å gjøre en lang historie mindre lang; Tjalg/BIL 2 suste gjennom gruppespillet og skulle spille A-sluttspill, mens Tjalg/BIL 1 røk ut på målstreken, men hadde fortsatt B-sluttspillet å se frem til.

Vi tar A-sluttspillet først. TB2 møtte Olderskog i kvartfinale, og seier 1-0. Det var aldri noen tvil, vi var mye bedre. Så var det semifinalen da. Bossmo & Ytteren stod på motsatt banehalvdel, selvsikker som få. Før kampen fortalte de at de aldri hadde tapt en fotballkamp. Jeg forstod det også slik at de bare skulle dit og hente seierspokalen. Men vent! Vi vant. Mot deres beste lag. Vi hadde delt laget i to, og flere av våre beste var på det andre Tjalg/BIL-laget. Deilig. Da seiersmålet kom gikk jeg i svart. Jeg husker ikke så mye, men da jeg kom til meg selv stod jeg midt på bana. Jeg gikk rolig og litt fortumlet av banen slik at kampen skulle få komme igang igjen.

Finalen var egentlig en skuffelse. Vi tapte 3-0 mot Gruben, et lag vi absolutt kunne slått. Til tross for at vi hadde gode spillere, var vi ikke særlig samspilte. Alle målene deres kom på personlige feil... jaja!

Vi skal nå morfe denne finalen over til B-sluttspillet, for ved siden av banen stod spente Tjalg/BIL 1-spillere og så på, i visshet om at B-finalen skulle gå rett før a-finalen var ferdigspilt. Jeg hadde selvsagt fått i oppgave å passe tiden slik at vi skulle rekke den. Var det lurt?

Før vi tar stilliing til det, spoler vi tiden tilbake. Vi må ha med hele veien til finalen også. TB1 gikk altså ut i gruppespillet, tett som det var i den pulja. Vi må heller ikke glemme at i gruppa deres befant Bossmo & Ytteren 2 og Gruben seg. Anyway, i B-kvartfinalen var Dønna motstander. Vi var klart best, og vår alles hjerteknuser beinknuser Linn-Elin scoret et av sine totalt fire mål i turneringen på et frispark. Vår autofile nederlender ? Maaike - trygget seieren kort tid etterpå.

Semifinalen gikk mot et lag jeg aldri har hørt om før. IL Bro. Presumptivt Idrettslaget Bro. Eller illeluktende Bro. Igjen var det liten tvil om hvor seieren ville havne. Igjen scoret Linn-Elin og Maaike, mens pygméen (Ragne) knatret inn vårt tredje.

Vi spoler tiden frem igjen. Over til A-finalen mot  Gruben. Kampen var i ferd med å ebbe ut til 3-0-seier for Ranaværingene, og jeg ? som kjent ? skulle passe på å få TB1 tidsnok til B-finalen i salen, hundreog femti meter unna. Et minutt før kampen egentlig skulle begynne våknet jeg opp fra skuffelsen over resultatet. Oj, finale? Jeg tok et Usain Bolt-løp og hektet med meg sånn ca. halvparten av jentene som stod og ventet. ?Vi må til saleeeeeeeen!?.

Vi kom frem. Men for sent. Arrangørene mente vi hadde kommet for sent og ville tilkjenne vår motstander, Leirfjorden, seieren. Særlig. Jeg plasserte meg midt på banen og sa vi skulle spille, og liret av meg en tirade om rom-polemikken fra fredagen og hvor håpløst jeg synes de var. Injurier skulle ut, luft skulle inn. Så kom sakte men spillerne inn i hallen, etterhvert som de fikk på seg rett sko. Det ble finale.

Og for en dramatikk. Ikke ta feil, vi var overlegne. Motstanderen hadde to-tre skudd på mål i hele kampen. Iallfall slik jeg husker det. Ballen ville imidlertid ikke inn for vår del. Det stod 0-0 da kampen var ferdig. Motstanderne ville først ha seieren på cornere, men vi hadde telt. Det hadde selvfølgelig også seketeriatet også gjort, og de var enig i at vi hadde flest. Etter lit finlesing av reglene, skulle det uansett spilles ekstraomganger ved uavgjort, og cornere først etter dét, om det fortsatt stod likt. So be it. Var det forresten denne kampen Ragne ble pulverisert? Jeg tror det var denne. Ragne ble nemlig maltraktert av ei svær vaggende overdimensjonert badeball. Vi snakker pingvin mot elefant. David mot Goliat. Goliat vant riktignok denne gang. Jeg var overbevist om at hun hadde avgått med døden, men i motsetning til røverhistorier fra Bibelen, så var det i Sandnessjøen det virkelige mirakelet skjedde. Ragne hadde heldigvis puls, så vi fortsatte kampen. På ny ble det sjansesløseri, og da ekstraomgangene var over måtte man på ny telle cornere. Dommeren, noe overivrig, tilkjente Leirfjorden seieren. Da gikk det litt rødt i hodet på undertegnede, som også hadde notert cornere, og der ledet vi. Seketeriatet var nok en gang på samme bølgelengde som meg, og vi ble til slutt tilkjent seieren. Sa jeg til slutt? Ingen historie uten en twist.


Stamnescuplaget med sølvtøyet vårt!

Leirfjorden ble nemlig nok en gang tilkjent seieren, til stor glede for dem. De hadde nemlig flest cornere i ekstraomgangene. Men vent. Alexander har lest reglene. Jeg kan kanskje ikke klokka, men til tross for kalkyleksi har jeg definitivt ikke dysleksi. Der var det klart at cornere TOTALT gjaldt. Etter litt finlesning fra dommere og seketeriat, ble vi ENDELIG utpekt som vinnere.

Mathea var den første som med sitt særpregne brek satte igang hylekoret (RIP, trommehinne), mens resten unisont hylte med.

Andreplass og seier i B-sluttspillet i Stamnescupen. Det kunne vært verre!

Noen som har lest helt hit??? Å herregud.

AE

Del to: Seier i namsos og Micheles kne.
Kommer snart!

Publisert: 11.11.2011 @ 08:56 Kategori: Blogg Kommentarer: 0

2 kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tjalg/BIL

Design

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits