CHAPTER ONE: Starten og Stamnescupen

Chapter one heter serien som m deles i fire.

Mission accomplished. Da var frste r fullfrt, forhpentligvis gyver de utfor stupet og faller som noen majestetiske lvblad over p en ny. En av rsaken til dt er at Bossmo & Ytteren rett og slett m jekkes ned et par hakk. Eller tre. Og Namsoscupen skal vinnes. Igjen. Kanskje tar vi enda et skritt i Stamnescupen? Og ikke minst g et par skritt lenger i Storsjcupen? Der tapte vi mot elleve soddspann fra Trndelag. Det gr ikke.

Nuvel. Det har vrt en sesong med oppturer og nedturer, men mest oppturer. Et annus mirabilis, for hva har vi se tilbake p? Det har vrt ganske gy, i hvert fall snn egentlig. Personlig synes jeg det er greit med pokaler. Det har blitt sju av de i r.

Det er en helspr gjeng det her, ta ikke feil. Det er bare se p dem, s skjnner du hva jeg mener. Ane for eksempel. Og Julie. To av de sykeste personene jeg vet om. N mener jeg ikke syk p den litt humoristiske mten. Jeg mener syk. Ikke n dag sammen med dem har gtt uten at de har hatt vondt her eller der. Verdens to eldste fjortenringer. Hadde de vrt hester hadde de blitt avlivet allerede p tidligvinteren i fjor.

N skal jeg skrive noen ord om sesongen, men som dere ser er standarden allerede satt. Netthets rett og slett, eller trolling som noen kaller det. Jaja, saksk meg!* (* ikke saksk meg)

Jeg tror vi s smtt begynte rett fr jul. Eller rett etter. Jeg har tidligere skrytt av at jeg har hukommelse som ei krke, men her blir det vill gjetting. Vi startet iallfall med treninger i hallen. To lag ble smeltet om til ett. Lett nevrotiske salhusjenter braket sammen med bortskjemte byjenter. En oppskrift p suksess brukbar miks.

Frste steg p veien var Stamnescupen. Det blir nok avsporinger om jeg ikke skal fortelle s mye om forberedelsene, s vi gr in medias res: Vi ankom Sandnessjen sent fredag ettermiddag. Det ene laget skulle spille litt over tte, mens det andre nrmere midnatt. For min egen del, og til dels smjentelaget, ble det en stressende affre. Bde smjente- og smguttelaget hadde ftt rom p Stamnes, noe vr kjre elskede Sigbjrn ble litt sjalu over. Han hadde nok vrt litt overivrig da han bestemte seg for lese feil leste feil p rominndelingen, s istedet for campe der de skulle (p ei skole et stykke unna) tok han smjentelagets rom ? som egentlig var smguttelagets rom. Smguttelaget gikk s opp p smjentelagets rom, som egentlig var smguttelagets rom, men ble flyttet. Frem og tilbake. Det hele kuliminerte da Garth Albertsens rolige far nrmest knuste inngangsdra til resepsjonen. Da ble det plutselig et rom ledig. Sigbjrns jentelag mtte flytte ut, og fikk dt rommet. Smjentelaget fikk smguttelagets rom i andre etasje, med veranda og hele pakka, mens smguttene havnet p det lille rommet i frste. Det skulle ogs bare mangle.

Det var en lang digresjon, s la oss g over til kampaction. For gjre en lang historie mindre lang; Tjalg/BIL 2 suste gjennom gruppespillet og skulle spille A-sluttspill, mens Tjalg/BIL 1 rk ut p mlstreken, men hadde fortsatt B-sluttspillet se frem til.

Vi tar A-sluttspillet frst. TB2 mtte Olderskog i kvartfinale, og seier 1-0. Det var aldri noen tvil, vi var mye bedre. S var det semifinalen da. Bossmo & Ytteren stod p motsatt banehalvdel, selvsikker som f. Fr kampen fortalte de at de aldri hadde tapt en fotballkamp. Jeg forstod det ogs slik at de bare skulle dit og hente seierspokalen. Men vent! Vi vant. Mot deres beste lag. Vi hadde delt laget i to, og flere av vre beste var p det andre Tjalg/BIL-laget. Deilig. Da seiersmlet kom gikk jeg i svart. Jeg husker ikke s mye, men da jeg kom til meg selv stod jeg midt p bana. Jeg gikk rolig og litt fortumlet av banen slik at kampen skulle f komme igang igjen.

Finalen var egentlig en skuffelse. Vi tapte 3-0 mot Gruben, et lag vi absolutt kunne sltt. Til tross for at vi hadde gode spillere, var vi ikke srlig samspilte. Alle mlene deres kom p personlige feil... jaja!

Vi skal n morfe denne finalen over til B-sluttspillet, for ved siden av banen stod spente Tjalg/BIL 1-spillere og s p, i visshet om at B-finalen skulle g rett fr a-finalen var ferdigspilt. Jeg hadde selvsagt ftt i oppgave passe tiden slik at vi skulle rekke den. Var det lurt?

Fr vi tar stilliing til det, spoler vi tiden tilbake. Vi m ha med hele veien til finalen ogs. TB1 gikk alts ut i gruppespillet, tett som det var i den pulja. Vi m heller ikke glemme at i gruppa deres befant Bossmo & Ytteren 2 og Gruben seg. Anyway, i B-kvartfinalen var Dnna motstander. Vi var klart best, og vr alles hjerteknuser beinknuser Linn-Elin scoret et av sine totalt fire ml i turneringen p et frispark. Vr autofile nederlender ? Maaike - trygget seieren kort tid etterp.

Semifinalen gikk mot et lag jeg aldri har hrt om fr. IL Bro. Presumptivt Idrettslaget Bro. Eller illeluktende Bro. Igjen var det liten tvil om hvor seieren ville havne. Igjen scoret Linn-Elin og Maaike, mens pygmen (Ragne) knatret inn vrt tredje.

Vi spoler tiden frem igjen. Over til A-finalen mot Gruben. Kampen var i ferd med ebbe ut til 3-0-seier for Ranavringene, og jeg ? som kjent ? skulle passe p f TB1 tidsnok til B-finalen i salen, hundreog femti meter unna. Et minutt fr kampen egentlig skulle begynne vknet jeg opp fra skuffelsen over resultatet. Oj, finale? Jeg tok et Usain Bolt-lp og hektet med meg snn ca. halvparten av jentene som stod og ventet. ?Vi m til saleeeeeeeen!?.

Vi kom frem. Men for sent. Arrangrene mente vi hadde kommet for sent og ville tilkjenne vr motstander, Leirfjorden, seieren. Srlig. Jeg plasserte meg midt p banen og sa vi skulle spille, og liret av meg en tirade om rom-polemikken fra fredagen og hvor hplst jeg synes de var. Injurier skulle ut, luft skulle inn. S kom sakte men spillerne inn i hallen, etterhvert som de fikk p seg rett sko. Det ble finale.

Og for en dramatikk. Ikke ta feil, vi var overlegne. Motstanderen hadde to-tre skudd p ml i hele kampen. Iallfall slik jeg husker det. Ballen ville imidlertid ikke inn for vr del. Det stod 0-0 da kampen var ferdig. Motstanderne ville frst ha seieren p cornere, men vi hadde telt. Det hadde selvflgelig ogs seketeriatet ogs gjort, og de var enig i at vi hadde flest. Etter lit finlesing av reglene, skulle det uansett spilles ekstraomganger ved uavgjort, og cornere frst etter dt, om det fortsatt stod likt. So be it. Var det forresten denne kampen Ragne ble pulverisert? Jeg tror det var denne. Ragne ble nemlig maltraktert av ei svr vaggende overdimensjonert badeball. Vi snakker pingvin mot elefant. David mot Goliat. Goliat vant riktignok denne gang. Jeg var overbevist om at hun hadde avgtt med dden, men i motsetning til rverhistorier fra Bibelen, s var det i Sandnessjen det virkelige mirakelet skjedde. Ragne hadde heldigvis puls, s vi fortsatte kampen. P ny ble det sjanseslseri, og da ekstraomgangene var over mtte man p ny telle cornere. Dommeren, noe overivrig, tilkjente Leirfjorden seieren. Da gikk det litt rdt i hodet p undertegnede, som ogs hadde notert cornere, og der ledet vi. Seketeriatet var nok en gang p samme blgelengde som meg, og vi ble til slutt tilkjent seieren. Sa jeg til slutt? Ingen historie uten en twist.


Stamnescuplaget med slvtyet vrt!

Leirfjorden ble nemlig nok en gang tilkjent seieren, til stor glede for dem. De hadde nemlig flest cornere i ekstraomgangene. Men vent. Alexander har lest reglene. Jeg kan kanskje ikke klokka, men til tross for kalkyleksi har jeg definitivt ikke dysleksi. Der var det klart at cornere TOTALT gjaldt. Etter litt finlesning fra dommere og seketeriat, ble vi ENDELIG utpekt som vinnere.

Mathea var den frste som med sitt srpregne brek satte igang hylekoret (RIP, trommehinne), mens resten unisont hylte med.

Andreplass og seier i B-sluttspillet i Stamnescupen. Det kunne vrt verre!

Noen som har lest helt hit??? herregud.

AE

Del to: Seier i namsos og Micheles kne.
Kommer snart!

Publisert: 11.11.2011 @ 08:56 Kategori: Blogg Kommentarer: 0

2 kommentarer

Skriv en ny kommentar

Tjalg/BIL

Design

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits